Takk til Dagbladet som tok inn en kronikk i dag. Det er vel ikke så mye å tilføye akkurat her, annet enn at det får være et spark til å begynne å oppdatere en svært neglisjert blogg, som for anledningen kan tjene som diskusjons-og kommentarfelt.
Ros? Ris? Spørsmål? Kjør debatt!
lørdag 6. august 2011
torsdag 26. mai 2011
Ratko Mladic arrestert?
I hvert fall dersom vi skal tro de siste ryktene. I så fall skjer dette på et svært beleilig tidspunkt der Serbia er midt i forhandlinger om EU-medlemsskap, og der arrestasjonen vil bety at en av de to viktigste minefeltene er borte (ironisk nok skrev B92 tidligere i dag at det så ut til å åpne seg muligheter for medlemsskap også uten en slik arrestasjon).
Hvilke følger arrestasjonen vil få for den labile situasjonen i Serbia - der mye tyder på at Mladic har vært beskyttet av elementer i hæren - og ikke minst Bosnia der Republika Srpska går inn for økt uavhengighet - gjenstår å se.
Hvilke følger arrestasjonen vil få for den labile situasjonen i Serbia - der mye tyder på at Mladic har vært beskyttet av elementer i hæren - og ikke minst Bosnia der Republika Srpska går inn for økt uavhengighet - gjenstår å se.
tirsdag 8. mars 2011
Antichrist and Barcodes
Den russiske regjeringen lanserte nylig den ambisiøse planen om å erstatte alle former for identifikasjonspapirer med et universelt, elektronisk kort som etter planen også skal kunne brukes som betalingskort. Noe som har fått Moscow Post-skribenten Oleg Nikishenkov til å omtale det som "One card to rule them all".
En ambisiøs plan, skriver Nikishenkov, særlig i et land der flertallet av transaksjonene fortsatt gjøres ved hjelp av kontanter.
Skeptikere inkluderer menneskerettighetsorganisasjoner, som misliker at såpass mye sensitiv informasjon blir sentralisert og tilgjengelig for ulike offentlige etater, noe som både åpner for et overvåkningssamfunn - som mange russere med rette frykter etter erfaringer med Sovjetsamfunnet - og for identitetstyveri.
En annen gruppe skeptikere er imidlertid grupperinger innen den russisk-ortodokse kirken. Årsaken ligger i en gammel konspirasjonsteori - ideen om at strekkoden som dukker opp på alle dokumenter som skal leses elektronisk - i virkeligheten inneholder tallet 666, ifølge Johannes' Åpenbaring Dyrets merke eller tall som alle skal utstyres med i de siste dager. Tusenvis av troende skal ha skrevet til patriarkatet og uttrykt nervøsitet over det planlagte ID-kortet, som blir satt i forbindelse med apokalyptiske tanker om Antikrists komme. Offisielle talsmenn for kirken understreker at dette tross alt dreier seg om små miljøer, samtidig som de også advarer mot de mange problematiske mulighetene kortet kan åpne for.
For temmelig nøyaktig ti år siden ble det noe i nærheten av ramaskrik blant troende over innføringen av skattebetalernumre, begrunnet i at navnet for ortodokse er noe hellig som man har mottatt i dåpen, og at det var blasfemisk å erstatte dette med et nummer. Titusener av russere nektet å ta i bruk de nye numrene, og fikk støtte fra offisielt kirkelig hold, slik at representanter for regjeringen til sist måtte komme med en offisiell erklæring om at det selvsagt ikke dreide seg om å frata borgerne navnet sitt.
Denne typen nervøsitet er kanskje ikke helt uforståelig i Russland, hverken på bakgrunn av erfaringen fra Sovjetstaten eller det mildt sagt turbulente forholdet som historisk har eksistert mellom kirke og stat. Mer overraskende er det imidlertid at en tilsvarende plan for innføring av elektroniske identitetskort utløste lignende nervøsitet i Hellas i november i fjor, der den Hellige Synoden (den ortodokse kirkens øverste autoritet) kom med en offisiell uttalelse der de gjorde det klart at det nye kortet absolutt ikke måtte inneholde tallene 666, "hverken i synlig eller usynlig form".
En ambisiøs plan, skriver Nikishenkov, særlig i et land der flertallet av transaksjonene fortsatt gjøres ved hjelp av kontanter.
Skeptikere inkluderer menneskerettighetsorganisasjoner, som misliker at såpass mye sensitiv informasjon blir sentralisert og tilgjengelig for ulike offentlige etater, noe som både åpner for et overvåkningssamfunn - som mange russere med rette frykter etter erfaringer med Sovjetsamfunnet - og for identitetstyveri.
En annen gruppe skeptikere er imidlertid grupperinger innen den russisk-ortodokse kirken. Årsaken ligger i en gammel konspirasjonsteori - ideen om at strekkoden som dukker opp på alle dokumenter som skal leses elektronisk - i virkeligheten inneholder tallet 666, ifølge Johannes' Åpenbaring Dyrets merke eller tall som alle skal utstyres med i de siste dager. Tusenvis av troende skal ha skrevet til patriarkatet og uttrykt nervøsitet over det planlagte ID-kortet, som blir satt i forbindelse med apokalyptiske tanker om Antikrists komme. Offisielle talsmenn for kirken understreker at dette tross alt dreier seg om små miljøer, samtidig som de også advarer mot de mange problematiske mulighetene kortet kan åpne for.
For temmelig nøyaktig ti år siden ble det noe i nærheten av ramaskrik blant troende over innføringen av skattebetalernumre, begrunnet i at navnet for ortodokse er noe hellig som man har mottatt i dåpen, og at det var blasfemisk å erstatte dette med et nummer. Titusener av russere nektet å ta i bruk de nye numrene, og fikk støtte fra offisielt kirkelig hold, slik at representanter for regjeringen til sist måtte komme med en offisiell erklæring om at det selvsagt ikke dreide seg om å frata borgerne navnet sitt.
Denne typen nervøsitet er kanskje ikke helt uforståelig i Russland, hverken på bakgrunn av erfaringen fra Sovjetstaten eller det mildt sagt turbulente forholdet som historisk har eksistert mellom kirke og stat. Mer overraskende er det imidlertid at en tilsvarende plan for innføring av elektroniske identitetskort utløste lignende nervøsitet i Hellas i november i fjor, der den Hellige Synoden (den ortodokse kirkens øverste autoritet) kom med en offisiell uttalelse der de gjorde det klart at det nye kortet absolutt ikke måtte inneholde tallene 666, "hverken i synlig eller usynlig form".
søndag 27. februar 2011
Steining i Đakovica
En buss med serbere på vei til Đakovica/Gjakova i det vestlige Kosovo ble lørdag steinet av albanere, melder B92. Serberne var på vei til kirkegården i Đakovica for å markere den ortodokse høytiden Alle sjelers dag, som tradisjonelt brukes til å be for de døde.
De siste årene har det jevnt over blitt tryggere å ferdes i Kosovo for serbere, og det er nok ikke tilfeldig at episoden fant sted i det vestlige Kosovo, der de alvorligste voldshandlingene fant sted mot slutten av 1990-tallet. Antallet forsvunne er fortsatt blant de høyeste i Kosovo, og ligger opp mot 300. Og det er fortsatt kontroversielt å lufte tanken om å la serberne, som utgjorde ca. 2% av befolkningen før krigen, vende tilbake. Serberne er sannsynligvis borte for godt, selv om de i hvert fall en periode holdt seg med egen kommuneforsamling parallelt med den albanske - og med sete i "rest-Serbia".
En ubekreftet kommentar hevder at den tidligere - serbiske - ordføreren var ombord i bussen, og at dette forklarer steiningen. Samtidig er det ikke første gang at serbere får problemer under denne typen besøk. Sommeren 2009, da en gruppe serbere forsøkte å besøke det som var igjen av den ortodokse kirken i Đakovica sommeren 2000 i tilsvarende ærend, ble de møtt av albanske demonstranter som krevde at serbere aldri mer fikk lov til å sette føttene der. Alt sammen støttet av den albanske ordføreren, som uttalte at serbere ikke var velkomne i kommunen og at det ville true stabiliteten i Kosovo om de noen gang fikk komme tilbake.
Det er bare å håpe at de fire ansvarlige - tre menn og en kvinne - blir tiltalt og straffet, slik kosovoalbanske myndigheter har uttalt at de vil bli.
De siste årene har det jevnt over blitt tryggere å ferdes i Kosovo for serbere, og det er nok ikke tilfeldig at episoden fant sted i det vestlige Kosovo, der de alvorligste voldshandlingene fant sted mot slutten av 1990-tallet. Antallet forsvunne er fortsatt blant de høyeste i Kosovo, og ligger opp mot 300. Og det er fortsatt kontroversielt å lufte tanken om å la serberne, som utgjorde ca. 2% av befolkningen før krigen, vende tilbake. Serberne er sannsynligvis borte for godt, selv om de i hvert fall en periode holdt seg med egen kommuneforsamling parallelt med den albanske - og med sete i "rest-Serbia".
En ubekreftet kommentar hevder at den tidligere - serbiske - ordføreren var ombord i bussen, og at dette forklarer steiningen. Samtidig er det ikke første gang at serbere får problemer under denne typen besøk. Sommeren 2009, da en gruppe serbere forsøkte å besøke det som var igjen av den ortodokse kirken i Đakovica sommeren 2000 i tilsvarende ærend, ble de møtt av albanske demonstranter som krevde at serbere aldri mer fikk lov til å sette føttene der. Alt sammen støttet av den albanske ordføreren, som uttalte at serbere ikke var velkomne i kommunen og at det ville true stabiliteten i Kosovo om de noen gang fikk komme tilbake.
Det er bare å håpe at de fire ansvarlige - tre menn og en kvinne - blir tiltalt og straffet, slik kosovoalbanske myndigheter har uttalt at de vil bli.
Tore Tvedt tilbake på gamle jaktmarker?
Hvem sa at politikk er kjedelig? I hvert fall ikke på ytre høyrefløy, der vi ser ut til å ha sett en organisasjons vekst og fall i løpet noen uker.
Flere -ikke bare de tvilsomme - har sikkert hatt gleden av denne videoen den siste uken. Her møter vi en gruppe anonyme norske "valkyrier" - etter stemmene å dømme i en alder av 12-14 - som under navnet NDLAngels forteller oss at "Muhammedanere lemlester jenter". NDLAngels er selvsagt en henspilling på nystartede Norwegian Defence League som har fått en del oppmerksomhet de siste ukene.
Lavmål? Javisst! Og den har da også skapt ytterligere problemer for NDL, som ikke ønsker å få enda dårligere PR enn de allerede har fått de få ukene organisasjonen har eksistert.
I likhet med sine forbilder i English Defence League forsøker NDL å fremstå som antirasistiske, antinazistiske og opptatt av å bekjempe radikal islam. Dette har ikke lykkes i England, der det har blitt avslørt at det ikke akkurat er vanntette skott mellom EDL og det mer eller mindre fascistiske British National Party.
Og som i England, så i Norge. Håvar Krane, mannen bak nettstedet Norgesposten, som hevder å være involvert i et forsøk på å rydde opp i NDLs rekker - noe som allerede ser ut til å ha vært nødvendig på grunn av den mildt sagt desentraliserte strukturen i NDL, der det kan virke som om hvem som helst har kunnet opprette sin egen "variant", er i dårlig humør i dag. I følge Krane er den ansvarlige for NDLAngels ingen andre enn Tore Tvedt, tidligere Vigrid-leder og for tiden ivrig debattant hos Nyhetsspeilet. Jeg skal ikke uttale meg om sannhetsgehalten i dette, selv om musikken unektelig kan minne om Tores tidligere prestasjoner under artistnavnet DJ Tvedt.
Så kan man lure på om ikke NDL fint klarer å holde seg med brune elementer også uten Tvedts hjelp. En rask titt på bevegelsens facebookside i uken som var viste for eksempel at påfallende mange var opptatt av rase, nasjonalsosialisme og hadde en forkjærlighet for band som Skrewdriver.
Siste nytt er forøvrig at tidligere talsmann Remi Huseby er ekskludert, visstnok på grunnlag av påstander om tidligere Vigrid-tilknytning, samtidig som NDL - eller de som nå hevder å representere den - lanserer helt ny hjemmeside som erstatning for den gamle. På tross av enkelte overskrifter er det altså vanskelig å tro at NDL vil utgjøre noen særlig fare med det første.
Flere -ikke bare de tvilsomme - har sikkert hatt gleden av denne videoen den siste uken. Her møter vi en gruppe anonyme norske "valkyrier" - etter stemmene å dømme i en alder av 12-14 - som under navnet NDLAngels forteller oss at "Muhammedanere lemlester jenter". NDLAngels er selvsagt en henspilling på nystartede Norwegian Defence League som har fått en del oppmerksomhet de siste ukene.
Lavmål? Javisst! Og den har da også skapt ytterligere problemer for NDL, som ikke ønsker å få enda dårligere PR enn de allerede har fått de få ukene organisasjonen har eksistert.
I likhet med sine forbilder i English Defence League forsøker NDL å fremstå som antirasistiske, antinazistiske og opptatt av å bekjempe radikal islam. Dette har ikke lykkes i England, der det har blitt avslørt at det ikke akkurat er vanntette skott mellom EDL og det mer eller mindre fascistiske British National Party.
Og som i England, så i Norge. Håvar Krane, mannen bak nettstedet Norgesposten, som hevder å være involvert i et forsøk på å rydde opp i NDLs rekker - noe som allerede ser ut til å ha vært nødvendig på grunn av den mildt sagt desentraliserte strukturen i NDL, der det kan virke som om hvem som helst har kunnet opprette sin egen "variant", er i dårlig humør i dag. I følge Krane er den ansvarlige for NDLAngels ingen andre enn Tore Tvedt, tidligere Vigrid-leder og for tiden ivrig debattant hos Nyhetsspeilet. Jeg skal ikke uttale meg om sannhetsgehalten i dette, selv om musikken unektelig kan minne om Tores tidligere prestasjoner under artistnavnet DJ Tvedt.
Så kan man lure på om ikke NDL fint klarer å holde seg med brune elementer også uten Tvedts hjelp. En rask titt på bevegelsens facebookside i uken som var viste for eksempel at påfallende mange var opptatt av rase, nasjonalsosialisme og hadde en forkjærlighet for band som Skrewdriver.
Siste nytt er forøvrig at tidligere talsmann Remi Huseby er ekskludert, visstnok på grunnlag av påstander om tidligere Vigrid-tilknytning, samtidig som NDL - eller de som nå hevder å representere den - lanserer helt ny hjemmeside som erstatning for den gamle. På tross av enkelte overskrifter er det altså vanskelig å tro at NDL vil utgjøre noen særlig fare med det første.
fredag 25. februar 2011
Godnattmusikk
Siden jeg akkurat er i ferd med å ferdigstille en oppfølger til min forrige artikkel om det norske ekstremkonspirasjonsmiljøet - der beskyldninger om satandyrkelse ofte sitter løst - kan det passe å la den russiske artisten Kratong få avslutte kvelden. Kratong er et sideprosjekt fra Kaliningradgruppen Romowe Rikoito, et av de mange svært spennende bandene innenfor russisk neofolk. Navnet Romowe Rikoito er gammelpreussisk, og et forsøk på å knytte seg opp til den lange og turbulente historien til dette omstridte landet ved Østersjøen. I motsetning til de til tider nærmest symfoniske Romowe Rikoito er Kratong mer sparsomt arrangert, enten vokalist Johnny Kratong velger å akkompagnere seg selv med akustisk gitar eller mer elektronisk som her.
Og med det ønsker jeg alle sammen en god natt!
Og med det ønsker jeg alle sammen en god natt!
onsdag 15. desember 2010
…Men stilte likevel?
Som mange kanskje har fått med seg gjorde Serbia en slags kuvending i spørsmålet om boikott av nobelprisutdelingen. Ved tolvtiden torsdag kveld – altså bokstavelig talt i tolvte time – gjorde statsminister Mirko Cvetkovic og president Boris Tadic det klart at Serbia likevel ville sende en offisiell representant for å være til stede under utdelingsseremonien, meldte B92 samme kveld. Noen fullstendig kuvending er det imidlertid ikke snakk om: Den serbiske ambassadøren i Oslo deltok ikke i seremonien, og regjeringens menneskerettighetsombud Sasa Jankovic, som på kort varsel representerte Serbia ved prisutdelingen, har tilsynelatende som viktigste kommentar til B92 at han ikke tror deltagelsen har skadet forholdet til Kina.
Boikotten, som hverken ble begrunnet eller forsøkt rettferdiggjort i noen videre grad, ble møtt med sterk kritikk fra serbiske menneskerettighetsorganisasjoner og fra EU, der Jelko Kacin (Europaparlamentariker og ansvarlig for Serbias tilpasningsprosess) omtalte den som “servil” og som fullstendig upassende for et land med ambisjoner om EU-medlemsskap.
Boikotten og beslutningen om å likevel delta “i smug” sender en rekke forvirrende signaler, og kan tyde på dårlig samarbeid internt i regjeringen. Den opprinnelige avgjørelsen om å boikotte ser ut til å ha blitt tatt på eget initiativ av utenriksminister Vuk Jeremic, som omtalte det gode forholdet til Kina som “en av fire pillarer” i serbisk utenrikspolitikk. Imidlertid er Kina hverken en viktig handelspartner eller noen strategisk partner for Serbia, som for litt under et år siden inngikk en utvidet partnerskapsavtale med NATO. Jeremics unnskyldende tone tyder snarere på at avgjørelsen om å boikotte ble tatt under press, sannsynligvis relatert til spørsmålet om Kosovos status. Ifølge B92 skal president Boris Tadic ikke ha vært informert før han kunngjorde boikotten, og skal ha villet sparke Jeremic men blitt overtalt til å la være. Hvem Jankovic egentlig representerte er foreløpig vel så forvirrende: Jankovic hevder selv at han reiste på eget initiativ, mens statsminister Cvetkovics uttalelser tyder på at han er sendt av regjeringen.
Det blir spennende å følge det videre etterspillet. Er kommunikasjonen innad i regjeringen virkelig så dårlig? Eller er det snakk om en balansegang mellom kinesiske trusler og forholdet til EU?
Boikotten, som hverken ble begrunnet eller forsøkt rettferdiggjort i noen videre grad, ble møtt med sterk kritikk fra serbiske menneskerettighetsorganisasjoner og fra EU, der Jelko Kacin (Europaparlamentariker og ansvarlig for Serbias tilpasningsprosess) omtalte den som “servil” og som fullstendig upassende for et land med ambisjoner om EU-medlemsskap.
Boikotten og beslutningen om å likevel delta “i smug” sender en rekke forvirrende signaler, og kan tyde på dårlig samarbeid internt i regjeringen. Den opprinnelige avgjørelsen om å boikotte ser ut til å ha blitt tatt på eget initiativ av utenriksminister Vuk Jeremic, som omtalte det gode forholdet til Kina som “en av fire pillarer” i serbisk utenrikspolitikk. Imidlertid er Kina hverken en viktig handelspartner eller noen strategisk partner for Serbia, som for litt under et år siden inngikk en utvidet partnerskapsavtale med NATO. Jeremics unnskyldende tone tyder snarere på at avgjørelsen om å boikotte ble tatt under press, sannsynligvis relatert til spørsmålet om Kosovos status. Ifølge B92 skal president Boris Tadic ikke ha vært informert før han kunngjorde boikotten, og skal ha villet sparke Jeremic men blitt overtalt til å la være. Hvem Jankovic egentlig representerte er foreløpig vel så forvirrende: Jankovic hevder selv at han reiste på eget initiativ, mens statsminister Cvetkovics uttalelser tyder på at han er sendt av regjeringen.
Det blir spennende å følge det videre etterspillet. Er kommunikasjonen innad i regjeringen virkelig så dårlig? Eller er det snakk om en balansegang mellom kinesiske trusler og forholdet til EU?
Abonner på:
Innlegg (Atom)