…Men stilte likevel?

Som mange kanskje har fått med seg gjorde Serbia en slags kuvending i spørsmålet om boikott av nobelprisutdelingen. Ved tolvtiden torsdag kveld – altså bokstavelig talt i tolvte time – gjorde statsminister Mirko Cvetkovic og president Boris Tadic det klart at Serbia likevel ville sende en offisiell representant for å være til stede under utdelingsseremonien, meldte B92 samme kveld. Noen fullstendig kuvending er det imidlertid ikke snakk om: Den serbiske ambassadøren i Oslo deltok ikke i seremonien, og regjeringens menneskerettighetsombud Sasa Jankovic, som på kort varsel representerte Serbia ved prisutdelingen, har tilsynelatende som viktigste kommentar til B92 at han ikke tror deltagelsen har skadet forholdet til Kina.
Boikotten, som hverken ble begrunnet eller forsøkt rettferdiggjort i noen videre grad, ble møtt med sterk kritikk fra serbiske menneskerettighetsorganisasjoner og fra EU, der Jelko Kacin (Europaparlamentariker og ansvarlig for Serbias tilpasningsprosess) omtalte den som “servil” og som fullstendig upassende for et land med ambisjoner om EU-medlemsskap.
Boikotten og beslutningen om å likevel delta “i smug” sender en rekke forvirrende signaler, og kan tyde på dårlig samarbeid internt i regjeringen. Den opprinnelige avgjørelsen om å boikotte ser ut til å ha blitt tatt på eget initiativ av utenriksminister Vuk Jeremic, som omtalte det gode forholdet til Kina som “en av fire pillarer” i serbisk utenrikspolitikk. Imidlertid er Kina hverken en viktig handelspartner eller noen strategisk partner for Serbia, som for litt under et år siden inngikk en utvidet partnerskapsavtale med NATO. Jeremics unnskyldende tone tyder snarere på at avgjørelsen om å boikotte ble tatt under press, sannsynligvis relatert til spørsmålet om Kosovos status. Ifølge B92 skal president Boris Tadic ikke ha vært informert før han kunngjorde boikotten, og skal ha villet sparke Jeremic men blitt overtalt til å la være. Hvem Jankovic egentlig representerte er foreløpig vel så forvirrende: Jankovic hevder selv at han reiste på eget initiativ, mens statsminister Cvetkovics uttalelser tyder på at han er sendt av regjeringen.

Det blir spennende å følge det videre etterspillet. Er kommunikasjonen innad i regjeringen virkelig så dårlig? Eller er det snakk om en balansegang mellom kinesiske trusler og forholdet til EU?